I
går på vei hjem fra jobb ringte en ganske så fortvilet Caroline meg og kunne fortelle at Oliver hadde ramlet ned trappa! De fleste ulykker skjer jo i hjemmet!
Da jeg kom hjem kunne jeg se at han ikke tråkket ned på høyre bakben og han ynket
seg når man tok på det. Dette er ikke noe jeg ser ann et par dager tilfelle det går over av seg selv. Hos Enebakk Dyreklinikk var de snille og kunne ta oss i mot med en gang.
Oliver var fantastisk flink hos veterinæren (de har jo godbiter i lomma). Benet ble
forsiktig bøyd og klemt på, og røntgen ble tatt. Første gang jeg har fått til røntgen uten dop! Bildet viste ingen brudd, men det kunne heller ikke utelukkes, da hvis det var et lite brudd, så ville bruddet være såpass ferskt at det kanskje ikke vistes på
røntgenbilet. Hun trodde heller det var sener og muskler som hadde fått "juling".
Nå ventes opptil et par uker med smertestillende, ikke lek med noen av huskyene,
ikke hoppe opp og ned fra møbler og rolige turer i bånd. Oliver hinker rundt på tre ben og er like glad og fornøyd som han pleier han. Humøret hans har hvertfall ikke tatt noen skade!