Nyhetsbloggen 2012

 I går ble vår kjære Gonzo 3 år! I går var det også nøyaktig 1 år siden vi dro opp til Jan for å evt. kjøpe godgutten. I dag er det 1 år siden vi dro hjem med han. Derfor... GRATULERER MED 3 ÅRS DAGEN DIN I GÅR KJÆRE GONZO GUTTEN, OG GRATULERER MED 1 ÅRS ANSIENNITET I HUSKYBANDEN I DAG! Hos oss er det dine & mine hunder, og Gonzo er min, men jeg tror aldri Caroline kommer til å slutte å spørre om å få han. Han har vunnet begges hjerter den lille sjarmøren. Han er virkelig en flott hund. Snill, vennlig, ernergisk og aktiv og jeg vil påstå at han også har humor.

 I dag møtte vi Inger, Nina, Kenneth og Kris på Langen, og vi kjørte sammen i lang, lang rekke. Kjempehyggelig! Nina og Kenneth kjørte et spann, Kris kjørte unghundene til Nina og Kenneth, Inger sine og jeg kjørte våre med Caroline som passasjer. Det gikk unna med 8-spannet vårt på isen. Overvann var det ikke mye av, men veldig mye sørpe. 33 hunder fordelt på 4 spann ble en lang rekke det!

 Ellers er vi også mye ute i hundeløypene i Østmarka. Kjører som oftest to 4-spann da. Bjarild er så smått med i trening. Korte, korte turer i enkle løyper i 4-spann, eller han er med på små skiturer. Vi tar det veldig, veldig pent og rolig, men gjør det på ca samme måte vi gjorde med Pelle. Ikke bare var Pelle vår aller første valp, mens også den første vi kjørte inn selv. Vi er mer en veldig fornøyd med hvordan Pelle har blitt, så vi håper måten vi gjorde det på med Pelle også vil fungere for Bjarild. De virker til å være nogenlunde samme type i hodet!

 Flere Februarbilder 2012 er lagt ut. De nyeste nederst og klikk på bildene for å gjøre de større!

Vi nyter vinteren ja, og har mye moro med hundene. Jeg anser løpssesongen som over for våres del, men det betyr ikke at vi sitter hjemme og tvinner tommeltotter! Vi er masse på sledeturer, skiturer, kaster snøballer med banden i hagen, trener litt lydighet, plukker av litt uvaner osv. Dessuten er vi faktisk godt i gang med å planlegge neste sesong ellerede. Nytt utstyr banden trenger, hva som behøver trenes mer på osv.

Oliver er mye bedre. Virker haltfri, men går fortsatt på smertestillende, men han er glad og fornøyd, og AKTIV som alltid!

Selv om jeg bruker endel tid foran pc`n for å følge Femundløpet som tablemusher fra godstolen om dagen, så er jo hundegården full av flotte og trekkvillige hunder.

I går hadde jeg invitert Kjetil Teien som har brødrene til Bjarild, Varg og Fenris hjem hit for å kjøre på jordene. Den lille løypa her hjemme er ypperlig for å kjøre inn valper. Han hadde i tillegg med seg et par stabile voksne. Jeg viste vei med Emil og Soka i led, deretter Bjarild og Argus. Etter fulgte Kjetil med Svarten, Tiger, Varg og Fenris.  Slapp valpene sammen etterpå, så de fikk løpe og leke sammen også. Senest forrige helg delte de hundegård på Skjelbreia, så det er alltid gjensynsglede mellom brødrene. At disse tre gutta hadde en vanskelig start i livet skulle man ikke trodd.

I dag møtte Caroline og jeg, Kjetil og Inger på Langen. Det var -22 da jeg sto opp, men utover formiddagen ble det mildere. Kjetil fikk det "ærefulle" oppdraget å kjøre først med sitt 8-spann og brøyte. Deretter Inger med 6-spann etterfulgt av Caroline og meg med hvert vårt 4-spann. Bildet tok Caroline av sitt spann på dagens tur. Ble vel et par mil ca. Var friskt og godt!

 I går på vei hjem fra jobb ringte en ganske så fortvilet Caroline meg og kunne fortelle at Oliver hadde ramlet ned trappa! De fleste ulykker skjer jo i hjemmet!

 Da jeg kom hjem kunne jeg se at han ikke tråkket ned på høyre bakben og han ynket seg når man tok på det. Dette er ikke noe jeg ser ann et par dager tilfelle det går over av seg selv. Hos Enebakk Dyreklinikk var de snille og kunne ta oss i mot med en gang.

 Oliver var fantastisk flink hos veterinæren (de har jo godbiter i lomma). Benet ble forsiktig bøyd og klemt på, og røntgen ble tatt. Første gang jeg har fått til røntgen uten dop! Bildet viste ingen brudd, men det kunne heller ikke utelukkes, da hvis det var et lite brudd, så ville bruddet være såpass ferskt at det kanskje ikke vistes på røntgenbilet. Hun trodde heller det var sener og muskler som hadde fått "juling".

 Nå ventes opptil et par uker med smertestillende, ikke lek med noen av huskyene, ikke hoppe opp og ned fra møbler og rolige turer i bånd. Oliver hinker rundt på tre ben og er like glad og fornøyd som han pleier han. Humøret hans har hvertfall ikke tatt noen skade!

Endelig har det blitt kjørbart med slede i Østmarka, og vi har vært flere fine turer i hundeløypa. Vi har delt opp i to 4-spann, så vi har fått kjøre begge to. Det er såpass lite snø og krevende løyper at jeg kjører ikke med alle i et spann. Soka har gått som leder hver gang og hun fungerer bra. Det er en rutinert dame med egne meninger, men vi kommer fort til enighet. Trivelig hund å ha i spannet!

Hjemme har vi også fått kjørt opp en løype, men den er ikke lang. Snøen kom jo så sent i år, så vi får se hvor mye vi får kjørt opp før våren kommer. Til og med mamma`n min har kjørt slede hjemme hos oss. Det var hennes første tur med slede og hun fikk et 3-spann med Frost i singel led, deretter Argus og Pelle bak. Knall og fall + at mamma mista spannet, men det ble kjapt tatt i mot av Caroline som kjørte rett foran. Ingen dramatikk! Caroline hadde full kontroll. Bjarild som nå er drøye 5 mndr har også fått være med på en bitte liten runde på jordene hjemme. Det ble mange stopp på begynnelsen, men plutselig løsnet det og det virket som han skjønte hva det dreide seg om. Gøy syns han det hvertfall var, og flink var han også.