Til minne om

Ree Tippie Hope ble født 26.august 2011, og døde 12. september 2011.

Du ble født senere enn de andre valpene. Du var helt hvit med et svart hode og et par svarte flekker her og der. Jeg husker du lå i armene mine når du fikk mat. Du fikk den gjennom en liten sprøyte i munnen din. Du var flink og spiste alt. Du sølte noen ganger, men det var i orden, for du var jenta mi. Jeg tørka deg rundt munnen og masserte den fulle magen din.

Du ble syk og ingen trodde du ville overleve. Veterinæren kom og ga deg en sprøyte og litt væske. Hun trodde heller ikke på deg, så hun skrev ikke ut resept på medisiner til deg. Dagen etter ringte vi og sa at du hadde overlevd. Vi fikk resepten på medisiner. Det var rundt den tiden at mamma fortalte at du var min.

Du var bare noen dager, men jeg elska deg allerede kjempe høyt. Dessverre ble den ordentlige moren din syk og dere måtte avvennes fra henne. Bare en uke var du da. Jeg og mamma foret deg og søsknene dine hver 3. time døgnet gjennom. Først med sprøyte, så med flaske. Men ikke du lille venn, du hadde ikke krefter nok. Du lå på fanget mitt i de rosa teppene og spiste det du kunne gjennom sprøyte for å overleve. Jeg begynte å legge planer for oss; valpekurs, hvor flink trekkhund du skulle bli og kanskje vår nye leder?

Det jeg viste var at du var prinsessa mi. Du prøvde å krabbe mot meg, men du kom ikke langt, for du var så svak. Jeg tror du likte å ligge inni genseren min. Den 10.september kom, og jeg og venninna mi skulle mate dere, og jeg matet alltid deg. Dagen etter fortalte mamma at din kjære søster var død. Hun hadde hosta og gispet etter pusten, magen hadde vært rund og hard.

Jeg koste deg hele dagen og tilbrakte så mye tid med deg som mulig. Du var en sterk jente og kjempet for livet ditt. Du fortjente navnet ditt. Ree fordi du var en sterk jente, Tippie, fordi det var ditt navn og Hope for at du hadde et håp om å overleve.

Neste kveld kom og du virket litt svakere. Jeg var trøtt, så jeg gikk å la meg. Jeg husker at mamma kom opp på rommet mitt og vekket meg. Du var blitt syk, sa hun. Jeg løp ned og så deg hoste. Mamma så på meg med triste øyne og sa at det snart var over. Jeg la meg ned på madrassen med deg tett inntil meg. Du hosta og jeg gråt. Jeg må ha sovnet, for når jeg våknet på natten lå du ikke der. Mamma sa at hun hadde tatt deg bort, for du var borte. Du døde i armene mine lille venn. Hvil i fred lille prinsessa mi.

Caroline Thørn

Valper født 26. august 2011.
 Valpemor og valpene tilhørte ikke oss, men skulle være hos oss under fødsel og de første åtte ukene. Det ble etterhvert bestemt at to av valpene skulle bli boende hos oss. Det meste som kunne gå galt gikk etterhvert veldig galt, og både valpemor og tre valper døde, blant annet Caroline sin lille Ree Tippie Hope som hele tiden hadde vært så tapper. En tøff tid, men vi glemmer dere aldri. Selv om vi skulle gjerne skulle vært denne hendelsen foruten, så lærte vi utrolig masse denne perioden.

R.I.P - Vegas 27. august 2011

R.I.P - Breia 11. september 2011

R.I.P - Ree Tippie Hope 12. september 2011

R.I.P Valpemor - Blue 12.september 2011

Min kjære lille prinsesse var aldri helt min hund, og selv om hun bare bodde hos meg i 2mndr, så fikk vi en helt spesiell kontakt, og vi delte sterke opplevelser på godt og vondt (Bambis ferd i Finnmark)!

Unnskyld prinsessa mi...
Jeg tenker på deg hver eneste dag...
Hvil i fred lille du...

Kjære Rago...

Jeg vil si takk...
...og farvel!!!
På gjensyn lille venn...
Og skulle du se noe til noen av mine på din vei...
...så hils og si hei ",)

Kjærlig hilsen "bestemor"