Mens vi venter på snøen går treningen som før, med dyckvogn! Nå som det er frost i bakken begynner det å kjøre 7-spann med dyckvogn å bli en heftig affære,
hvertfall når vi kjører alene. Dyckvogna med stor vannkanne veier bare 85 kg + kjører, og det blir for lite. Om Caroline eller jeg sitter på veier dyckvogna med passasjer 130 kg + kjører. Det hjelper litt, men gutta er jammen i god form. Det er tøft underlag
for potene når det er frost og bart, så vi får prøve å ta det litt med ro. De er ikke helt enige det kan man si. Skal jammen ikke klage, for de er sinnsykt flinke gutter.
Tirsdag var det halvårsmøte og deretter medlemsmøte i Oslomarka Trekkhundklubb. Caroline var flink og kjørte gutta alene, mens jeg satt på halvårsmøte. Hun
var ferdig til grøtspising og medlemsmøte. Kjempeflink var hun og ordnet alt alene. Onsdagen, i går, var det jeg som var ute med gutta alene. Ned fra Slåttebråtan måtte jeg koble av baklinene på Saxo, Pelle, og Gonzo, ellers vet jeg ikke hvordan vi hadde kommet
oss ned. I går kunne vi telle vår 59. treningstur fra 1. august, og vi har kjørt 638 km totalt i samme tidsrom.